Ny rapport: Beruselsesdrikking
En ny forskningsrapport Beruselsesdrikking – akutte risikoer og langtidseffekter oppsummerer oppdatert internasjonal og nordisk forskning om hvordan drikkemønstre påvirker helse og risiko. Forskningen viser at mer enn halvparten av alkoholen i høyinntektsland drikkes i situasjoner der det konsumeres store mengder på kort tid.
– Dette er ikke et marginalt fenomen, men en vanlig måte å drikke på. Samtidig er det disse situasjonene som står bak en stor del av alkoholskadene, sier en av rapportens forfattere.
Store konsekvenser – også utover den som drikker
Når alkohol drikkes raskt, øker promillen fort, og kroppen får mindre tid til å bryte ned alkoholen. Det øker risikoen for ulykker, vold og forgiftning. Samtidig viser rapporten at beruselsesdrikking også bidrar til økt risiko for sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og demens.
Konsekvensene rammer ikke bare den som drikker. Beruselsesdrikking henger også sammen med vold, omsorgssvikt, kriminalitet og store kostnader for samfunnet.
Vanligere enn mange tror
Omtrent 30 prosent av voksne oppgir at de drikker store mengder alkohol ved én anledning minst én gang i måneden, og forskningen tyder på at omfanget kan være høyere enn det som rapporteres.
Siden en så stor del av alkoholkonsumet skjer i slike situasjoner, peker forskerne på at tiltak rettet mot beruselsesdrikking kan ha stor effekt på å redusere alkoholrelaterte skader.
Les mer og last ned rapporten her: Beruselsesdrikking – akutte risikoer og langtidseffekter
